Swedish wild boar hunting. Part 1.

As we move into December on the calendar, it stands out with bright red colors. Wild boar hunting in Sweden. Sweden isn’t that far for Norway it may seem, but after a twelve hour drive due to extreme weather, we arrived in the southern part of Sweden. This is probably the best wild boar and doe area in Scandinavia, and we were pretty eager to get out of a smelling car. Our accommodations were a small house on a local farm. Simple, but it was more than good enough for us.  After throwing our gear inside and a short brief from our guide we were ready for a night in the tower. Due to our late arrival, the outfitters we got the opportunity to go with, did not have enough towers or bait stations for us to hunt on. We ended up with two guys in one tower, which is not optimal.

 After one hour the smell from our walk in to the tower was pretty much gone, so we could expect some movement on the boars, but no. Our double tower was a bust. Too much wind and not enough movement on the animals. Our second post however reported on boars at the spot as he was walking in. After some gentle maneuvering he got up in the tower and started reporting on movement. As far as boar hunting goes, you want the small ones for the meat, and the big males for the trophy’s. We are meat hunters, so our goal is to get the best meat possible. After a couple of families had been to the feeding station, the report came in that a perfect size board was shot.  Clean headshot behind the left ear, as it should be when hunting wild boars. We often sit one hour before we approach the animal. They can often lay still wounded and  launch at you when you approach. The boar was down and we were 1up for the night. To be continued…

Småkonger til besvær

Det har lenge ligget i luften å irritert oss, men først nå det kommer på trykk. Standplass og skytterlagsledere bør jo være av den sorten som skaper en god opplevelse på skytebanen. Er det ikke flere medlemmer de ønsker? Flere av banene vegrer man seg for å dra til, da man slettes ikke føler seg velkommen der, men heller møter standplassledere som er selvutnevnte verdensmestere og skal projektere sin viten uten at man har bedt om det. Vi har flere lokale skyttelag som holder oppe for jegerskyting, men de fleste avslutter skyting sent i august. Det gjør jo forøvrig at man ikke trenger å kjøpe nytt våpen før jegerskytingen åpner i mai. Kjøper du våpen etter august/september, kan du neste glemme å brukte det våpenet til jakt samme sesong. Men denne sesongen var vi heldige. En av de lokale banene holdt senere oppe i år. Det gjorde det heldigvis mulig for oss å skyte inn de nye Remington SPS våpenene våre. Vi ble advart før vi dro opp, om at nå kom vi til å få oss en opplevelse. Det som møtte oss var en gammel grinebiter som helst ville være alene på skytebanen sin. "Hva skal dere her?" var det først spørsmålet. Vi svarte at vi tenkte å skyte opp våpen og brekke inn løp, noe som var det ok. Etter å ha skutt noen skudd kom han igjen. "Dere skulle skyte opp, skulle dere ikke?" joa.. "Ja, tiden går!" Første mann la seg ned, hvorpå standplassleder igjen kom med en kommentar "Jasså, du pleier å ligge å skyte?" en ordrapp kontring fra en av våre, lød "på reinsjakt ihvertfall" Da ble det slutt på spørsmål for en stund, Hvorpå han heller gikk i gang med å hjelpe en stakkar med å stille inn siktet i benken. Det hadde han heller ingen forutsettning for å klare. Da han ikke fikk av toppen på ASV`en på en Zeiss Victory, hvor han mente innstillingen skulle skje. Gikk han igang med umbrakonøkkel. Vi prøvde å si at det var en kulebanekompensator og han burde holde seg unna, men han ville ikke høre. Toppen spratt opp sammen med fjær og andre deler. Skyttern fikk beskjed at "Denne er det noe galt med, den må du ta med tilbake til butikken å klage" I mellomtiden kom det tydeligvis en kjenning innom. han la seg ned, leverte ÈT skudd mot skiva, fikk meldingen "Det er greit nok for meg" fikk stemplet og dro igjen. Mener å huske at to ganger femten skudd pluss oppskyting. Men det gjelder tydligvis ikke kjente? I det vi skulle betale fikk vi spørsmålet "Dere er ikke medlemmer?" vi svarte selvfølgelig nei. "Da får dere melde dere inn neste år!" Tror ikke det vil skje med det første.

Duejakt

Duejakt er en utrlig artig jaktform. Kanskje den billigste og letteste jaktformen man kan få. Har ikke vært borti èn bonde som har nektet noen å jakte due på jordet sitt. Duene trekker gjerne morgen og kveld, men er man heldige med vær og vind, så kan man ha javnt duetrekk hele dagen. Det finnes mange måter å jakte due på, grunnen til det, er at duene ikke er spessielt vare. De knekker ofte seint hvis de blir skremt og har de først bestemt seg, så går de ned for landing. Du kan sitte langt ute på jordet (med kamuflasjenett rundt deg) eller bare i tregrensen. Bruk gjerne et nett forran deg her også. Bruker du kamuflasjenett så kan du lettere bevege deg, uten å skremme fuglen. Lokkeduer bør legges ut i en U eller V-formasjon opp mot vinden. Duer foretrekker beite å lande motvinds. Vi bruker 30-40 lokkeduer, samt noen kråker på utsiden duene. Kråker er mere vare enn duene, og di vil da føle seg tryggere. Jorder som er nytresket eller nypløyd er de beste, da duer både spiser mark og kornrester. Men som med all jakt, så er det en stor fordel å rekognosere. Duer liker korte strekninger, og bruker mellomlande ofte. Har man først fått skutt noen duer, så kan du med godt hell bruke de blandt lokkefuglene dine. Bruk kun de duene som er pene i fjærdrakten, legg de med utslåtte vinger mot vindretningen. Dette funker utrolig godt, da det indikerer duer som går inn for landing.
Det finnes flere måter å dra inn flere duer på, men det koster noen kroner. Man kan kjøpe såkalte "duekaruseller" i forskjellige varianter. Noen typer henger man opp duer med utslåtte vinger som sirkler ved hjelp av batteri med motor, andre typer setter man lokkefugl i en antrapp på bakken, som ved hjelp av intervaller på maskinen sender duene rundt, som om de beiter. Vi har begge deler, og det funker svært godt. Vi bruker 6er og 7er ammunisjon på duer. 3 choke og Benelli supernova pumpehagler. Skit jakt!

Speking av kjøtt

Det å speke kjøtt er ikke veldig vanskelig, men det er et par ting som er greit å nevne. Vi velger, som mange andre, stort sett lår eller bog til speking. Hjerte er også nydelig å speke dersom man har klart å unngå å ødelegge dette med et velplassert skudd. En av jaktlagets medlemmer påstår å aldri ha smak hjerte fordi han alltid treffer "der han skal". Vi andre deler vår sympati med stakkaren, mens vi tar en skål og skjærer litt snacks fra et delikat elghjerte oppunder jul. Uansett er det det som sagt noen elementer man bør ha i bakhodet i forbindelse med speking. Man kan enten legge kjøttet i saltlake eller tørrsalte det. Vi velger stort sett det siste av praktiske årsaker. Vi renskjærer låret og fjerner det fettet vi ikke ønsker. Man trenger ikke å mørne kjøtt når man skal speke, men de fleste av oss gjør det uansett. Vi gnir så inn kjøttet i grovsalt og legger det i et fat eller lignende. Gildekasser er helt suverene å bruke, i alle fall dersom man skal speke kjøtt av større dyr. 
Vi pleier å la kjøttet ligge i snaue et døgn pr. kilo. Magert kjøtt, som f.eks. rådyrkjøtt kan fort bli for salt, og det er ikke særlig godt. I tillegg blir man fort tørst av for salt kjøtt, og vi vet alle hva som skjer når man drikker for mye. Her kommer selvsagt også smak og behag inn. Når kjøttet har ligget begravd i grovsalt i den tiden man ønsker skyller man av det i rennende vann. Dersom kjøttet av en eller annen grunn har ligget for lenge i salt, kan man vanne det ut ved å legge det i vann et døgn eller to. Det kan da være greit å ta en kort runde med salt igjen slik at man får konservert overflaten på kjøttet. Kjøttet henges deretter på et luftig og tørt sted. Ta en tur innom skinka i ny og ne og se hvordan det står til, særlig de første ukene. Får du mugg, kan det tyde på at du har vannet ut kjøttet litt mye eller at rommet ikke er luftig nok. Uansett er ikke det noe krise, skrap av det verste, vask det med sterk saltlake og flytt eventuelt kjøttet til egnet sted.  

Vi pleier å henge skinka i en viltpose. Hvor lang tid spekeprosessen tar kommer åpenbart ann på størrelsen, men de rådyrlårene vi har speket nylig, er klare i god tid før jul. Er man usikker så hent kniven og ta en prøve. Det er mange gode varianter og oppskrifter på speking, men dette er en av våre metoder som fungerer bra. Speking er en gammel tradisjon, og selv om vi idag har muligheten til å oppbevare kjøtt og mat generelt uten å måte konservere det, er det såpass anvendelig og behagelig for smaksløkene at dette er noe vi bør fortsette med. Kom deg derfor på butikken og kjøp en sekk med grovsalt, så er du igang.

Hvordan anskaffe jakt og terreng for nybegynnere

Hvordan skaffer du deg jakt og terreng hvis du ikke er grunneier selv, eller kjenner noen som har terreng? Vi har både og. Vi har en grunneier blant oss hvor vi kan jakte skogsfulg, elg, hvor og rein. Men når det gjelder gås og sjøfugl så blir det værre. Som fersk jeger virket det som en utrolig vanskelig oppgave å komme i gang. De fleste jorder med godt gåsetrekk var opptatt av andre jegere, og rådyrjakt var det venteliste på i tre til fire. Da ble svaret sjøfugljakt. Vi hadde en jolle, lokkefugl av skarv kunne vi lage selv, og ærfugl/ender kunne kjøpes i plast. Vi jaktet mye sjøfugl de første årene, noe som forøvrig er en fantastisk bra læringsform når det gjelder haglejakt. Fuglene kommer fort og er forholdsvis hardskutte. Tilgangen på sjøfugljakt der vi er fra er fantastisk, og det finnes mange skjær og holmer man kan jakte på. Deretter fikk vi endelig skaffet oss en jorde. der kunne vi jakte due, samt at det var et godt trekk av gjess der. Etter litt masing fikk vi også lov til å jakt på eiendommen til nabogården. Han hadde hatt jegere som hadde spurt om å jakte der før, men ingen hadde dukket opp. Vi derimot, stilte opp fire til fem ganger i uken. Etter å ha vært svært aktive, ble vi anbefalt til en bonde som hadde problemer med skadedyr, og ballen startet å rulle . Vi fikk skyte skadedyr før ordinære jaktsesong og flere bønder kom på banen. Etterspørselen fortsatte og mer terreng ble tilgjengelig. Vi fulgte med på trekkruter, gikk inn på seeiendom.no for å finne ut hvem som eide hva og ringte på døra. Det vi kom frem til, var at de fleste bønder ønsker jakt på både jorder og skog. Men har man fått jakt, så gjelder det å møte opp. Mange tar på seg for store, eller for mye terreng og klarer ikke følge opp med grunneier. Ikke bit over mer en du klarer å jakte.

 Bruk inatur.no og statskog. Her er det lett å få tilgang på god jakt. De siste 15 årene  har rådyr, elg, hjort, rein og vildsvin blitt årlig jaktarter for oss. Flere våpen er i skapet og repertoaret er utvidet. Ny lærdom har kommet til sammen med andre jaktformer. Men vårt tipst til nybegynnerne er: Start med basis. blir en god hagleskytter (due,sjøfugl,ender,småfugl) tren med leirduer!, eventuelt 22.
før du beveger deg vidre. Lær lokk og kamuflasje. Les mye! lær av andre. Sug til deg tips av kjentmen, spør og grav. Det er alltids noen som kjenner noen som har terreng. Skit jakt !

Oppstykking av rådyr

Etter 40 døgngrader er det klart for oppstykking, Som all skutt vilt, så gjelder det respektere det naturen har gitt fra seg. Da er det obligatorisk å bruke alt man kan på dyret. Det holder ikke med å bare skjære av lår og fileter, forde det er enkelt. Oppstykking og slakting krever god tid for å gjøre det riktig. Lår, boger og fileter er greie å skjære ut. Litt mere jobb er det med nakke, fremrygg og bakrygg. Vi bruker å sage de i 3 deler. Jo større deler, jo bedre. Rådyrkjøtt i små biter blir fort tørt under steking, så prøv å behold så store deler som mulig.
Når de relativt store delene er av, er det å gå på den kjedsommelige jobben med å rense resten. det finnes flott suppe og farsekjøtt over alt på resten av skrotten. Sørg for å skjære bort blodslintrer, sener og så mye fett som overhode mulig. Partier med blodansamlinger og deler som er skutt i stykker, bør man ungå og skjære pent rundt. Fjern hår og store fettrester. Husk at jo mere delikate stykkene er, jo lettere er det å få fruen til å lage middag. Pakk så partene inn i folie med plast så de ikke blir tørre, deretter gråpapir for å beskytte folien. Ta gjerne vekten på pakkene, og merk de med hvordan stykke pakken inneholder. Resterende deler av dyret er flott å koke opp kraft på. Minimum koketid bør være 10 timer på 90 grader. Sørg for at det ikke koker. Det kan godt ligge 24 timer eller mer. Hell så av kraften fra de utkokte bena, og kjøl raskt ned i egnet beholdere. Post ang speking av kjøtt kommer.

Innbrekking av løp.

Dagen var kommet for innbrekking av løpene til de nye riflene våre. 3.stk Remington 700 SPS tactical, med Zeiss conquest DL 3-12-50 (opplyst) og A-tec 150 hertz demper, lå klare på standplass. Det finnes like mange meninger ang. innbrekking av en ny pipe, som det finnes metoder å løsninger på hvordan man bør jakte. Noen mener det bare er tull, ettersom  de fleste masseproduserte rifler leveres med pluss/minus 20-30mm garanti fra fabrikk. Ettersom vi har en tidligere særdeles talentfull baneskytter blant oss, som har gjort dette utallige ganger og sverger til sin måte for innbrekking, velger vi å bruke hans oppskrift. Den er som følger: 5 enkelt skudd med puss mellom hver, så 5 skuddsserier med puss mellom hver til du har skutt 50 skudd. Børsa skal bli kald mellom hver økt. man bruker kobberbørste, deretter fille med solvent (mantelfjerner, ikke olje), for så å avslutte med tørrpuss. Grunnen til at man brekker inn et løp er fordi man ønsker å fjerne rester fra maskineringen i pipa, altså rester av eventuelt metallspon som skulle være igjen etter produksjon. Tidligere var dette viktig å gjøre, men produksjon av rifler er betydelig endret til det bedre de senere årenene. Vi brekker i hvertfall inn løp. Så kan du heller velge hva du vil gjøre selv