Evige optimister

Evige optimister. Det er jegere og fiskefolk i et nøtteskall. Uansett vær og vind, så har man som regel troen på at det skal bli utbytte av turen. Det samme gjelder for oss. Vi drar alltid ut i god tro på at vi skal felle dyr, og det med god grunn. Vi tar jakten seriøst. Vi sjekker terreng i god tid, ser etter spor og gjør særdeles grundig research på alt vi skal jakte. Vi marginaliserer feilmarginer og lytter til lokale kjentmenn. Men noen ganger vil det seg bare ikke. Naturen er ikke på din side. Vinden endrer retning, en ensom bærplukker støkker dyr. Vi har også vært ute for østersplukkere som har dukket opp på sjøfugljakt. Vi har fått løshunder i fanget på post, nyskjerrige turgåere og kajakk jegere snikende inn på lokkefugl. Men det er plutserlig glemt dagen etter, og troen på bytte er like sterkt. Vi hadde en sånn opplevelse forrige dagen. Som researchen tilsa, så dukker dyra opp i hogstfeltet mellom 18.30 og 19.15. Det er forøvrig opp i mot siste skytemulighet også. 18.50 dukker det selvfølgelig opp en frue med løshund, og jakten er over for denne dagen, og det er ingen verdens ting man kan gjøre for å hindre det fatale ressultatet. En vanvittig nedtur!, men 10 minutter etterpå, så er man fortsatt like ivrig og håpefull. For i morgen. DA faller alle brikkene på plass, og men drar hjem med dyr i sekken.